21. september/fredsdagen

 

Dette lleste jeg på XRs markering på Eidsvold Plass i dag:

ennå

 

1

først sakte

nede

nær lydgrensen

så storme

men uten skrekk

løpe

om så på kne

 

vi som kan puste

danser for isen

tirilltunger

steinsopper

sisiker

månen

ennå

 

det som skal komme

er her allerede

håpe er en displin

 

2

vi er nære nå

ytterst på tungespissen

av det sene tiåret

i unntakstilstand

som ikke er opphevet

her ber jeg

for almenninger, årstider

og en sol det er mulig å tåle

 

3

noen legger ned urskogen

noen borer i sjøbunnen

noen lager seg penger

av fattigfolks død

 

4

isen smelter

dette vet vi

isen sier det

på sitt eget morsmål

isen gjentar

barneskole-

refrenget

 

den smelter

i år som i fjor

isen, vår venn

selve vertskapet vårt

 

5

men oljen skal i rør

forlanger ministrene

for å holde prestisjen oppe

om alt annet bukker under

 

la oss tømme sjøbunnen

hente ut varene

raffinere og selge dem

kobolt uranium kopper

slippe skipsfarten løs

så vi blir de rikeste

 

for oljen skal i rør

la det boble i metan

 

hyll meg som keiser

og la den siste signaturen

på kloden

bli min

 

6

mens isen blir hullete

som kjolen

til en fattig unge

 

isen blir til ingenting

og speiler oss benektere

 

mens California skifter farge

og det ikke fins bandasjer

for nedsvidde bartrær

 

tørr gråt

svidd i strupene

rødved i flammer

 

de aller eldste legene

urgamle sypresser

uselviske kulloslagre

kan ikke puste for oss mer

 

7

på bleke koraller

står presidenter,

kortsyns-

kløppere

 

de ruller ut

løpere av løgner

så løssanden fyker

og det vi ser er tåke

 

mens elve- og kystland

bukker under

blir usynlig

i mudder

 

som i Bangladesh

så i Amerika

 

men de fleste

amerikanere som dør

blir telt opp

 

8

se langt nå

se skarpt og kraftig

korrigerbart og sammen

nedefra i våkenetter

 

forbløffe makten

ved å holde ut

 

 

9

hvis jeg håper fremdeles

er det for sangen i barna

for å løfte en fot og den neste og dikte

for alle elskende som gir seg hen

og forskerne som tåler å erkjenne tapet

for oldinger som ikke vil eie men være

for bønder som forelsker seg hodestups

i en meitemark

 

håpe, som en disiplin

i kor med rebeller som vet

at barentshavet for alltid er større

enn enhver regjering