Europa er i krig. De som bor utenfor Europa (og USA?) skjønner i liten grad forferdelsene og skrekken. De har sitt å tenke på. De skjønner ikke at det er større grunn til å sørge over sultne og utbomba ukrainere enn sultne og utbomba jemenitter og syrere eller at russiske våpen er mindre «moralske» enn …
Rablinger 23. mars 2022 Da jeg var barn, var radioen det fjerde familiemedlemmet. Vi stolte på den og trodde ordene vi hørte var sanne. Kanskje var sanne ord like sjeldne da som nå. Kanalene var færre, skjelningsarbeidet mindre krevende. Nå hamrer det i mange kanaler. Kjøp dette, og så dette, og dette! Og: se på …
Nå vet jeg mer om å tro. Motstanden i Ukraina skolerer meg. Det er å gå veien helt ut. Så er det å holde i barnet. Det er å være villig til å dø, men ikke til å slippe barnet. Så hender det en må legge barnet en kaller «sitt» i en annens hender. De …
Jeg gjør enda et forsøk. Det ble en lang pause fra postene her. Jeg vil jo skrive brev og legge ut. Smånotisene på facebook er ikke nok. Dagbok er noe annet enn dette. Jeg er ikke skjønnlitterær i pulsen nå. Jeg er øst i Europa. Jeg kan ikke skrive «jeg er i Ukraina». Jeg har …
I går: en sterk følelse av dyr. Jeg ville inn i fotoarkivet. Jeg ville inn i mappene fra 2008. Min første reise med digital Leica. Min andre reise med en indisk sadhu fra lite sted til lite sted til store steder i India. Filmene fra 2007 ble blanke etter gjennomstråling på Heathrow Flyplass. Ikke en …
Som en dragning, nesten en drift. Er det til India. Er det til det rå og sansbare. Det er i hvert til dyrene. Jeg vil fotografere. Jeg vil fotografere dyr. Og klær. Særlig der sømmene løsner, og der det fins sikkerhetsnål. Jeg har vært her inne så lenge. Ja, jeg er hjemme her. Jeg har …
Det er lenge siden jeg postet noe her. Jeg har ikke vært doven. Ikke ute av meg heller. Jeg har vært i konsentrert tekstarbeid. Tre manuskripter er, skiftevis, i arbeid. Slik er erfaringen: cirka tre uker helt inne i en tekst, deretter: ut av denne teksten. En pause med å lese, se film, undersøke …
Dette lleste jeg på XRs markering på Eidsvold Plass i dag: ennå 1 først sakte nede nær lydgrensen så storme men uten skrekk løpe om så på kne vi som kan puste danser for isen tirilltunger steinsopper sisiker månen ennå det som skal komme er her allerede håpe er en displin …
Hva er det viktigste. Det som er synlig er det viktigste. Det som er usynlig er det viktigste. Hva betyr forsvinningen? Være her i spennet mellom det synlige, det usynlige og forsvinningen. Skjelne melom forsvinning og utryddelse. Bli lykkelig av hver geiterams. Alt dette er sant. Jeg skal lese diktet mitt, det som ble slengt …
En arena for opprøreren er nødvendig, hun behøver det. I går, på vei til messen i Sankt Dominikus, med lydbok, All Hell Breaking Loose, av Michael T. Klare. Plutselig inntraff en fryktelig innsikt, da jeg hørte om planene for utbyttingen av et isfritt Arktis: noen «overherrer» ønsker seg global oppheting og ønsker at isen i …