Budapest

Er tomatene ungarske, spør jeg. Bonden på Léhel tér nikker. Ja ungarsk. Jeg leter etter tomater som ikke er ”EU-formattert” og fremdeles har den gamle eller røde smaken. Og så er det druene. Det er druesesong. Spør etter Izbella-druer, sa Zita. De er små. De er like små som en gammel tiøre. Slik er druene …

Budapest Les mer »

Oslo

  Hva tenker du på Susanne, slik har vi spurt i nesten førti år. Susanne svarer ikke, for hun kan ikke svare. Hun har et enkelt tegnspråk. Kanskje tenker hun på å gå tur, eller på Åse, eller på å sove, eller på cola. Susanne var ti-elleve år da hun kom til Huset, på Frogner. …

Oslo Les mer »

Oslo

Jeg sier ja til dette lyset. Det er stort og stille og vekkende. Det faller fra et utenkelig opphavssted og inn gjennom de gamle vinduene i bygården, og gjør det mulig for meg å se alle bokstavene på skjermen uten å bruke lampe. Lyset, og så dette: bokstav etter bokstav.  Plutselig dukker et gammel erindringsbilde …

Oslo Les mer »

Oslo

Jeg hører på radio, ja igjen: på radio, at den norske massemorderens barndom er av så stor ”offentlig interesse” at det er laget en bok om den, blant annet basert på (hemmeligstemplede?) barnevernsdokumenter. Som mange andre har også jeg i mer enn et år tenkt mye om denne barndommen, og vet at jeg kvelden 22. …

Oslo Les mer »

Oslo

Isen smelter i Arktis. Isen smelter i Arktis. Isen smelter i Arktis. Det jeg skriver blir ikke sannere av å bli gjentatt. Jeg hamrer det inn i meg. Dette er ingen nyhet. Isen har smeltet i Arktis lenge. Den smelter i Himalaya også. Jeg har skrevet dette før. Tusener av forskere har skrevet det. Og …

Oslo Les mer »

Oslo

Ganske mye er nesten ingenting. Ingen andre ser det, og det nevnes ikke. Det er så vidt en ser det selv. Det der er ingenting, sier tanken. Ingenting er ingenting. Tanken gjør seg blind for erfaringens og kroppens ingenting-heter. Det meste har ingenting i skrift å gjøre. I skrift kan riktignok betydningsløsheter forvandles. Jeg tar …

Oslo Les mer »

Oslo

Brannforskriftene i Norge er store og kostbare å etterfølge. Vi merker det nå. Bygården er gammel. Den har vært gammel svært lenge. Den må bevares. Jeg går inn for bevaring; også av den kjære bygården. Den er et hjem for flere, og står på plass hver gang jeg kommer tilbake fra India og Bangladesh. En …

Oslo Les mer »

Oslo

Les Faidros, sa redaktøren. Jeg er uskolert i det greske, sa jeg. Les Faidros, av Platon! Si Sitala-ma. Manasa-ma. Lalan fakir. Og jeg blir ikke stum, en tåpe. Uerfaren, minneløs. Men si gjerne Platon også. Jeg har gått forbi så lenge. Europa? Gått forbi Europa….? Nei, ikke slik. Budapest hvert år. Jeg drar jo dit. …

Oslo Les mer »

Kolkata

Det regner. De to ordene er bittesmå. Et upersonlig pronomen + et verb i presens. Hvor mange indiske bønder som har spist gift eller hengt seg fordi regnet ikke kom, er neppe kjent av det indiske folkeregisterets statistikere. Småfolks sannheter utføres og utsies utenfor det byråkratiske blikket og de byråkratiske skjemaene. Ja, det regner omsider. Jeg sitter …

Kolkata Les mer »