Hva er en romanfigur. En romanfigur er en (noe) som ikke er i verden. Hun/han/det lages. Lages av hva. Fra skriveren. Bokstav for bokstav, setning for setning, og avsnittene. Fortellingenes arkitektur, taktskiftene. Noe av dette kan tenkes, annet kan ikke tenkes. Noe eksploderer. Noe blåser som det letteste siv, blåser inn når jeg minst venter …
Dette i dag. Die-In med XR. Legge seg ned på bakken (brusteinen/asfalten) midt i Oslo. Andre la seg ned på tre steder, jeg bare på to. Oslo S og Egertorget. Plutselig høljet det ned. Ingen som lå der rørte på seg. Vi lå urørlig mens det høljet ned. Jeg krysset Grensen med dyvåte klær. Jeg …
Det var vinteren 2004 jeg kom til jernbanestasjonen i Phulia, Nadia, for å besøke veveres landsbyer første gang. Konsekvensene er store, og praktiske. Jeg fotograferte med film den gangen, og bøyde meg ned for å gripe med blikket og kameraet kvinnene ved det som kanskje ikke skal kalles rokk, men hespetre. Jeg så hvordan …
Jeg har sluntret unna i mer enn en uke. Hver dag, det lovet jeg. Så har jeg ikke utført det. Men jeg vil ikke sluntre unna. Jeg lesr noen minutter italiensk hver dag, og sluntrer ikke unna. Hopper tau så å si hver dag. Dilemmaet vokser: Hvis jeg skriver det jeg tenker, som til dels …
75 år etter. Men ingen markering foran Fredsmonumentet for å minnes Hiroshima og Nagasaki på Youngstorget idag. En blomsterbukett er lagt på steinen av Bestemødrene for Fred. Jeg tar på steinmonumentet og minnes alle fredsmarsjene herifra. For førti år siden, for en kraft akkurat her. Rett før gikk jeg forbi rusmisbrukere (og andre) i Brugata. …
det skulle ikke gjøre noen forskjell om jeg skriver roman eller ikke, for sentrum av Beirut er knust, feilparkert ammoniakk i et havnelager det er blitt varslet om i to tusen dager (seks år), deler av Jemen og Bangladesh er skylt over av flomvann, noe er annerledes for sansene når du (jeg) har tråkket …
Romanen, det er den. Amazonas brenner. Det er Amazonas. Jeg skriver i romanen. Jeg er der. Jeg må tåle å vite at Amazonas, og mye mer, brenner. Det må tåles et steds fra. Romanen, det stilleste stedet. Administrasjoner og vås siver eller skyter seg inn. For jeg er i verden. Det er i skrift jeg ber. Ikke bare i …
Det er tid for å lage roman. Stryke mer enn skrive. Stryke og skrive i det som allerede er skrevet. Eget/ikke-eget. Følge skikkelsene fra Se Europa (2017). Følge, og lage, barnet Elisa. Konsentrert i rytmesans og syn. Dette er mitt mest yogiske arbeid. Ja, jeg er i Europa. Men hver dag: brev, samtaler, bilder …
Tidlig notat denne dagen. Etterdønninger fra i går. Det var ikke sent, men jeg hadde gjort gjesterommet i stand til en airbnb-gjest, ryddet og vasket kjøleskapet, sett nyheter om den mulige covid-19-vaksinen, hengt badetøyet – etter dukkert i Sognsvann – opp på snor i bakgården, der en nabo satt med gjester og stor salat. Vi, …
Men hvordan gjøre dette notatet kort. Erindringen er et syskrin med knappenåler, trådstumper, stoffbiter, noe skarpt, noe mykt. I dag feirer mange av «mine» og andre bengalere eid. Hinduer feirer med muslimer. De som ikke tror de eier gud, gjør det – om de er naboer. I dag skrev Arild Rønsens i sin vidunderlige fredagsspalte …