Hva er det viktigste. Det som er synlig er det viktigste. Det som er usynlig er det viktigste. Hva betyr forsvinningen? Være her i spennet mellom det synlige, det usynlige og forsvinningen. Skjelne melom forsvinning og utryddelse. Bli lykkelig av hver geiterams. Alt dette er sant. Jeg skal lese diktet mitt, det som ble slengt …
En arena for opprøreren er nødvendig, hun behøver det. I går, på vei til messen i Sankt Dominikus, med lydbok, All Hell Breaking Loose, av Michael T. Klare. Plutselig inntraff en fryktelig innsikt, da jeg hørte om planene for utbyttingen av et isfritt Arktis: noen «overherrer» ønsker seg global oppheting og ønsker at isen i …
Så rart å skrive det det er usannsynlig at mer enn to-tre lesere ønsker å lese. Jeg flytter på ord innenfor setninger og setninger innenfor avsnitt, og avsnitt innfor et lite kapittel. Jeg kaller manuskriptet for «Krig og grammatikk». Krigen er det gamle. Det fins et større ord som ikke er med i tittelen. Men …
Så drar jeg ikke til Budapest. Utlendinger er utelukket fra Ungarn. Jeg ville å gjerne dit, og har Budapest i bevisstheten. Jeg skulle med leicaen gått i de og de gatene. Skulle konsentrert meg om manuskriptet. Skulle laget A Small Book of Singing grafisk, med Csaba, og stått i trykkeriet mens den ble trykket. Den …
Jeg skulle disiplinere meg og skrive et notat hver dag. Det er det jeg skulle. Så gjør jeg det ikke. Jeg er overveldet. og kanskje både skjerpet og «sabotert» av The Final Warning. Six Degrees. Toget ruller videre. Oljetoget. Kulltoget. Gasstoget. Selvmorderisk. Det blir ikke noe arkiv igjen. Ingen hjemmeside heller. Jeg skriver …
Enhver med sans for arkiver, barnebarns mat og vinter, bør snarest bli «klimaaktivist».
Hva er en romanfigur. En romanfigur er en (noe) som ikke er i verden. Hun/han/det lages. Lages av hva. Fra skriveren. Bokstav for bokstav, setning for setning, og avsnittene. Fortellingenes arkitektur, taktskiftene. Noe av dette kan tenkes, annet kan ikke tenkes. Noe eksploderer. Noe blåser som det letteste siv, blåser inn når jeg minst venter …
Dette i dag. Die-In med XR. Legge seg ned på bakken (brusteinen/asfalten) midt i Oslo. Andre la seg ned på tre steder, jeg bare på to. Oslo S og Egertorget. Plutselig høljet det ned. Ingen som lå der rørte på seg. Vi lå urørlig mens det høljet ned. Jeg krysset Grensen med dyvåte klær. Jeg …
Det var vinteren 2004 jeg kom til jernbanestasjonen i Phulia, Nadia, for å besøke veveres landsbyer første gang. Konsekvensene er store, og praktiske. Jeg fotograferte med film den gangen, og bøyde meg ned for å gripe med blikket og kameraet kvinnene ved det som kanskje ikke skal kalles rokk, men hespetre. Jeg så hvordan …
Jeg har sluntret unna i mer enn en uke. Hver dag, det lovet jeg. Så har jeg ikke utført det. Men jeg vil ikke sluntre unna. Jeg lesr noen minutter italiensk hver dag, og sluntrer ikke unna. Hopper tau så å si hver dag. Dilemmaet vokser: Hvis jeg skriver det jeg tenker, som til dels …