Ana Blandiana: Kanskje noen drømmer meg. Gjendiktet fra rumensk sammen med Ioan Valeanu

I mars 1989 skrev dikteren Ana Blandiana til diktatoren Nicolae Ceausescu: Jeg insisterer på min identitet som rumensk dikter, og siden en forfatters arbeid er å skrive, er jeg blitt fratatt retten til å skrive.
Den rumenske diktatoren ville eie landet og språket. Men en rest unslapp korrupsjonen. Noen forfattere tilhørte denne resten.
Etter diktatorens fall den 22.12.1989 var Ana Blandiana den første som talte til det rumenske folket på radio. Da kom en gammel kjærlighetshistorie, mellom henne og rumenerne, til offentlig uttrykk.
Ana Blandiana ble spontant trukket inn i Den Nasjonale Frigjøringsfronten i desember 1989. Etter en måned forlot hun den. For, som hun sier, en forfatters arbeid er å skrive.

 

Fra Ana Blandiana: Kanskje noen drømmer meg
Gjendiktet fra rumensk av Ioan Valeanu og Wera Sæthe

Vuggesang

Lukk øynene og sov også du
la øyelokkene falle
som bladet på en giljotin
over den ytre verdens nakke
lukk øynene dine si nei
det fins ikke noe å forstå
av det nye kjetteriet
knus broene ovenfra
Som fra et høyt vakttårn
og overlat det siste
våpen til støvet:
Lukk øynene dine og sov også du
nå som øyeblikksfolket sover.

Jakt

Jeg har aldri løpt etter ord
det eneste jeg har søkt
er deres lange
skygger av sølv
slept av solen gjennom gresset
skjøvet av månen over vannet.
Jeg har aldri jaktet
på annet enn ordenes skygge,
det er en skarpsindig jakt
lært av de gamle
som vet
at i ordet
er ikke noe mer dyrebart
enn skyggen
og de har ikke lenger skygge,
ordene som har solgt sin sjel.

Et land består også av fugler

Et land består også av fugler,
av store v-er som stuper mot syd
skadeskutte, fordrevet av kulde
og svik
men vender tilbake
beskjemmet over sin lengsel
og sklir over himmelens rutsjebane
takknemlige
for at takskjegget ike har flyttet seg
fra den gamle trammen.
Et land består også av fugler
slik en kirke også består
av et liv etter døden.