Gudinnen med det skinnende sverdet (1995)

Boka handler om kultur og religion i Bengal, India, slik det oppleves av jenta Shilpi på 6-7 år. Mormor Kalyani forteller historiene om gudinnene, om hvor de kommer fra og når de kommer.
I oktober kommer Mor Durga, da er det fest . Vi får høre om alle gudemakerne som gjør penger på festen, og om ofring av dyr som Shilpi synes er avskyelig. Tre uker senere kommer Mor Kali. Disse festene foregår mens det er tørketid i Bengal for det er upraktisk med mye regn når man har fest. Til slutt reiser gudinnene vannveien tilbake til fjellene. Bare Mor Ganga, elvemoren med de lange armene, er hos barna bestandig.
I siste del av boka reiser mormor og Shilpi til Varanasi, den hellige byen der Mor Durga en gang kastet det skinnende sverdet sitt på elvebredden. Alle hinduer må besøke Varanasi en gang før de dør, forteller mormor. Der skal man be til gudene, og der er det best å dø, for der blir man ren med det samme.
Vi får høre om togreisen, de bader i de hellige elva Ganges, drikker vannet og tar med hellig vann hjem på kanner.
Varanesi betyr “den skinnende byen”. Shilpi kan imidlertid ikke se at det skinner noe sted, og Mor Ganga er møkkete. Men den er hellig og gjør deg klar til å dø. Forresten synes Shilpi det er masse igjen å gjøre ennå, helt fram til det å bli mormor og ta med barnebarn til Varanasi, – og det er mormor enig i.