Jeg lager romaner som "nettverk", den ene har
"linker" til den andre, og den tredje, og den fjerde.
Jeg utforsker forbindelsen mellom romaners
selvstendighet og sammenheng med hverandre. Dette er
et filosofisk studium.
|

|
Hovedsiden | Egne bøker | Oversatte bøker | Essays | Galleri | Brev
hjem | Lyd
Mannen og datteren, 2010
Mannen og datterent er en poetisk fortelling
om en svært ensom mann som opplever noe
vidunderlig. Johanne Hjorthol har illustrert
boken. Les mer
|
|
Rett øst, 2009
Rett øst er en billedbok med korte,
poetiske tekster og flotte fotografier. Boka tar
leserne med på en reise til Kolkata i India. Her
møter vi hunder og katter, barn og voksne
– som sover, leker og arbeider i gatene. Boka
egner seg godt for mennesker med utviklingshemming,
men kan også være til glede for andre
lesere, både voksne og barn som liker bøker
uten for mange ord.
|
|
En annens navn i munnen, 2009
«Den gangen hadde de tredd jordbær på
strå. Nå kunne han ikke tre ordene sine
på en setning engang. Den gangen hun lå
på knærne eller satt på huk, med
øynene så nær hans som bare mulig,
aldeles fortrollet nede hos mosen, var alt helt
stille.»
Ruts far er på sykehjem, senil og døende.
Det var faren som forstod henne da hun var liten. I
nåtiden har hun lille Joakim å snakke med
og presten Williams nye kone, russiske Anna, som hun
skal lære norsk. Stemmen, motet og ordene til
Patti Smith har vært med henne lenge.
|
|
MammaRitaHuset, 2006
«O, a, i, lang i, u, lang u, rhi, e, oi, lang o,
ou, k, kh, g, gh, c, ch. Uma nynner bokstaver hvor
hun enn sitter eller står og hver kveld før
hun sovner. Rett som det er tar mamma tak i en av
bokstavene hennes og lager en liten sang som begynner
med akkurat den, der de ligger på stråmatta
og det er like mørkt for den som er blind som
for den som ikke er det.» Les mer
|
|
Umas øyne, 2004
En fortelling om India, og om mennesker som
behøver hverandre. Uma er tolv år, kanskje.
Umas mamma synger for passasjerene på toget.
Fordi mamma er blind, må Uma være
øynene hennes.
|
|
En annen dato et annet sted, 2002
11.9 er en sterk og felles dato. I disse essayene
dukker også andre datoer opp. Stedene er
forfatterens egne. Det gjelder for eksempel Romania
etter diktatorens fall og Rwanda etter folkemordet. I
større og større grad ser forfatteren
vesten fra de andre stedene, i sør og øst.
Erfaringsstoffet og fortellingene derfra er med
gjennom samtlige essays. Stedet er også et tema
i seg selv. De små stedene, stedene som ligger
lavt og er truet av vann, og forskjellene mellom
steder.
|
|
Inn i India, 2002
Dette er beretningen om en tre måneders reise i
India i år 2000. Forfatteren reiser sammen med
en bengalsk familie, to billedkunstnere og deres
sønn på sju år. Reisen foregår
for det meste med tog, lokaltog som langdistansetog,
i øst, vest, sør og nord. Fortelleren
lytter, noterer, fotograferer og trekker til seg
inntrykkene med alle sanser. Med sin store innsikt i
den indiske, særlig bengalske kulturen, og med
sin erfaring fra de mange tidligere reisene i India,
vet Wera Sæther hva hun snakker om.
|
|
Saras reise, 2001
Sara sitter på toget fra Calcutta til Varanasi.
I posen hun har på brystet ligger en hemmelighet
av det brennende slaget, et gammelt fotografi mamma
gav henne før hun døde. Sara har vært
enebarn bestandig. Hvem er da det andre barnet som
mamma holder så tett inntil seg på bildet,
og hvor er han nå?
|
|
Adresse i vinden. Indiske reiser, 1999
I mer enn 20 år har Wera Sæther reist i
India – til Calcutta og til ørkenen i
Rajasthan, til Mor Teresas hus, urfolk i skogene i
Orissa og til Bengals sangere, baulene, de som synger
at deres adresse er i vinden. Ørkenen med
farger, overvintrende traner og trusselen fra
prøvesprengningene er et tema. Bengal med
vennskap, musikkfestivaler og oversvømmelser er
et annet. Og sexarbeiderne som går ut på
gatene i Calcutta for å kreve arbeidsrettigheter
er også India.
|
|
Støvets sønn, 1998
Anton, en gammel mann, sitter alene og husker sitt
liv. Sin kone Klara, sønnen Lille-Emil,
jødiske Rosa, de 27 døde barna og
Lille-Isaak som satt og spiste sjokolade under
flyvingen. Dette er en roman om forskjellige former
for kjærlighet, og kan leses som en
frittstående roman og som en oppfølger til
Wera Sæthers tidligere romaner, Ruts bok og Om
mitt hode var vann.
|
|
Denne krukken er knust, 1998
En fortelling om stor kjærlighet og om stor
sorg.
|
|
Det uhørte Guatemala, 1997
Forfatteren og fotografen Wera Sæther er på
reise i landet hvor overgrep har fått prege
menneskene hun møter. Stillferdig og uten fakter
forteller de om sine liv; om hverdagen, om gledene -
om sorgen. Forfatteren beretter historien videre.
Lavmælt, vakkert og poetisk - med dypfølt
harme og sjelden respekt.
|
|
Om mitt hode var vann, 1997
Wilhelm er den som hører. Helt fra han var
guttunge har han måttet høre; om faren,
begravet eller ikke begravet, i utlandet, om moren,
som forrådte landet. Som prest tar Wilhelm inn
over seg sognebarnas betroelser. Han spiller piano,
og siden orgel, for å holde ut kunnskapen og
skammen. Han skammer seg over det han bærer
på og over det han mangler. En dag betror et
sognebarn ham at en skamløs kvinne har flyttet
inn i sognet. Da begynner Wilhelms nye reise. Romanen
er en tett oppfølger til Ruts bok fra 1989.
|
|
Maisbarnebarna, 1996
«Selv om erobrerne herjet, ble mayaindianerne
ikke borte. Språket Mam ble heller ikke borte.
Og maisplanten gir mat til barna sine fremdeles. Vi
er maisens barn, sier de. Maisens barnebarn og
barnebarns barn. La oss lage maispannekaker,
Lucía, sier bestemoren hennes.»
|
|
Ruts bok 1989, 1995
26 år gammel kjemper Rut fremdeles for å
slippe løs fra morssymbiosen og bli sin egen.
Det er en gripende, usentimental fortelling med
komiske situasjoner og et poetisk språk fullt av
overrumplende bilder og snåle konstellasjoner.
Det er Ruts språk - hun som vet at så lenge
hun ikke slutter helt å spise, vil de ikke legge
henne inn igjen og hun kan fortsette å lage sine
egne ord. Hun som bruker den ville rockartisten Patti
Smith fra Chicago som sitt speil: Hvis Patti Smith
engang ga seg med å synge, ville det bli mye
tammere på jorden.
|
|
Gudinnen med det skinnenede sverdet, 1995
I oktober kommer Mor Durga. Tjueen dager senere
kommer Mor Kali. Når festen er forbi, reiser de
vannveien tilbake til gudefjellet i Himalaya. Bare
Mor Ganga, elvemoren med de mange armene, er hos
barna sine bestandig. En poetisk og fantasifull
dokumentarskildring, illustrert med fremragende
fargefotografier.
|
|
A for ansikt, 1994
«Jeg ville også skrive om penger, penger og
død. Om en gammel mann som ikke hadde råd
til å dø. Det var bildet. Jeg skulle skrive
om en gammel mann som lurte på hvordan han
skulle hanskes md at han ennå levde, og ikke
hadde noen som ville betale for ham når han
døde. Hvordan skulle han, som ikke hadde penger,
unngå å etterlate seg gjeld, til mennesker
han ikke hadde?» (Intervju i Vagant nr. 1
1994)
|
|
Kan kamelene synge? 1994
«Kamelen har vandret i ørkenlandet i
tusener av år og rister av seg det den ikke vil
ha på øyelokkene og øreflippene. Etter
stormen er det igjen stille. Sanden legger seg ned i
nye dynefasonger og ligger der og venter-på en
tone, en trane eller kanskje et barn.»
|
|
I Naomis hus, 1993
«Rwanda er et innland: det kommer lite nytt inn
fra andre kontinenter. Temmelig avsondret føder,
arbeider og ber folk på kollene og i
dalsøkkene sine. De sår og høster
når de kan. Mange rwandere tror at de
tilhører jordens mest fordømte folk. Men de
gråter ikke. Du skal ikke gråte. I Rwanda
skal du tåle. Helst skal du tåle i taushet.
Er du kvinne skal du bestandig tåle uten å
klynke.»
|
|
I lys av døden, 1992
«Ansiktet hennes dukker opp fra vann og
kjemikalier i mørkerommet. Hun får ikke
selv se bildene hun har gitt fra seg.
Fortell meg mer ber jeg taust.
Du som kan sy, vil du sy mørkeromsgardiner
til meg?»
|
|
Jeg tar asken og går, 1989
Berøring forbudt, 1988
Rommet med det rare i, 1988
I samme land, 1988
Fravær Nærvær, 1987
Vi overlever ikke alt, 1987
Kjærlighetssang, 1986
Afrika, Ordfrika og andre hemmeligheter, 1986
Sol over gode og onde, 1985
Comiso, en klage, 1984
Hvit sol, 1983
Vei, 1980
Lovet være du, søster Brød, 1979
Barnet døden og dansen, 1978
Der lidelse blir samfunn, 1975
Kvinnen, kroppen og angsten, 1974
Mellom stumheten og ordet, 1974
Barnet og brødet, 1973
|