Jeg lager romaner som "nettverk", den ene har "linker" til den andre, og den tredje, og den fjerde. Jeg utforsker forbindelsen mellom romaners selvstendighet og sammenheng med hverandre. Dette er et filosofisk studium.

Ukjent fugl

Hovedsiden | Egne bøker | Oversatte bøker | Essays | Galleri | Brev hjem | Lyd

Ukjent fugl, 2012

Ukjent fugl: Sang, barn og sårbart land i Bangladesh er en essayistisk, visuell og poetisk reiseskildring. Her veves det lokale sammen med det universelle, religion og filosofi sammen med det hverdagslige og økonomiske. Og overalt i beretningen kommer kjærligheten til syne: kjærligheten slik den formidles av melodi, ord og sangere. Les mer


Mannen og datteren

Mannen og datteren, 2010

Mannen og datteren er en poetisk fortelling om en svært ensom mann som opplever noe vidunderlig. Johanne Hjorthol har illustrert boken. Les mer


Rett øst

Rett øst, 2009

Rett øst er en billedbok med korte, poetiske tekster og flotte fotografier. Boka tar leserne med på en reise til Kolkata i India. Her møter vi hunder og katter, barn og voksne – som sover, leker og arbeider i gatene. Boka egner seg godt for mennesker med utviklingshemming, men kan også være til glede for andre lesere, både voksne og barn som liker bøker uten for mange ord.


En annens navn i munnen

En annens navn i munnen, 2009

«Den gangen hadde de tredd jordbær på strå. Nå kunne han ikke tre ordene sine på en setning engang. Den gangen hun lå på knærne eller satt på huk, med øynene så nær hans som bare mulig, aldeles fortrollet nede hos mosen, var alt helt stille.»

Ruts far er på sykehjem, senil og døende. Det var faren som forstod henne da hun var liten. I nåtiden har hun lille Joakim å snakke med og presten Williams nye kone, russiske Anna, som hun skal lære norsk. Stemmen, motet og ordene til Patti Smith har vært med henne lenge.


MammaRitaHuset

MammaRitaHuset, 2006

«O, a, i, lang i, u, lang u, rhi, e, oi, lang o, ou, k, kh, g, gh, c, ch. Uma nynner bokstaver hvor hun enn sitter eller står og hver kveld før hun sovner. Rett som det er tar mamma tak i en av bokstavene hennes og lager en liten sang som begynner med akkurat den, der de ligger på stråmatta og det er like mørkt for den som er blind som for den som ikke er det.» Les mer


Umas øyne

Umas øyne, 2004

En fortelling om India, og om mennesker som behøver hverandre. Uma er tolv år, kanskje. Umas mamma synger for passasjerene på toget. Fordi mamma er blind, må Uma være øynene hennes.


En annen dato et annet sted

En annen dato et annet sted, 2002

11.9 er en sterk og felles dato. I disse essayene dukker også andre datoer opp. Stedene er forfatterens egne. Det gjelder for eksempel Romania etter diktatorens fall og Rwanda etter folkemordet. I større og større grad ser forfatteren vesten fra de andre stedene, i sør og øst. Erfaringsstoffet og fortellingene derfra er med gjennom samtlige essays. Stedet er også et tema i seg selv. De små stedene, stedene som ligger lavt og er truet av vann, og forskjellene mellom steder.


Inn i India

Inn i India, 2002

Dette er beretningen om en tre måneders reise i India i år 2000. Forfatteren reiser sammen med en bengalsk familie, to billedkunstnere og deres sønn på sju år. Reisen foregår for det meste med tog, lokaltog som langdistansetog, i øst, vest, sør og nord. Fortelleren lytter, noterer, fotograferer og trekker til seg inntrykkene med alle sanser. Med sin store innsikt i den indiske, særlig bengalske kulturen, og med sin erfaring fra de mange tidligere reisene i India, vet Wera Sæther hva hun snakker om.


Saras reise

Saras reise, 2001

Sara sitter på toget fra Calcutta til Varanasi. I posen hun har på brystet ligger en hemmelighet av det brennende slaget, et gammelt fotografi mamma gav henne før hun døde. Sara har vært enebarn bestandig. Hvem er da det andre barnet som mamma holder så tett inntil seg på bildet, og hvor er han nå?


Adresse i vinden

Adresse i vinden. Indiske reiser, 1999

I mer enn 20 år har Wera Sæther reist i India – til Calcutta og til ørkenen i Rajasthan, til Mor Teresas hus, urfolk i skogene i Orissa og til Bengals sangere, baulene, de som synger at deres adresse er i vinden. Ørkenen med farger, overvintrende traner og trusselen fra prøvesprengningene er et tema. Bengal med vennskap, musikkfestivaler og oversvømmelser er et annet. Og sexarbeiderne som går ut på gatene i Calcutta for å kreve arbeidsrettigheter er også India.


Støvets sønn

Støvets sønn, 1998

Anton, en gammel mann, sitter alene og husker sitt liv. Sin kone Klara, sønnen Lille-Emil, jødiske Rosa, de 27 døde barna og Lille-Isaak som satt og spiste sjokolade under flyvingen. Dette er en roman om forskjellige former for kjærlighet, og kan leses som en frittstående roman og som en oppfølger til Wera Sæthers tidligere romaner, Ruts bok og Om mitt hode var vann.


Denne krukken er knust

Denne krukken er knust, 1998

En fortelling om stor kjærlighet og om stor sorg.


Om mitt hode var vann

Det uhørte Guatemala, 1997

Forfatteren og fotografen Wera Sæther er på reise i landet hvor overgrep har fått prege menneskene hun møter. Stillferdig og uten fakter forteller de om sine liv; om hverdagen, om gledene - om sorgen. Forfatteren beretter historien videre. Lavmælt, vakkert og poetisk - med dypfølt harme og sjelden respekt.


Om mitt hode var vann

Om mitt hode var vann, 1997

Wilhelm er den som hører. Helt fra han var guttunge har han måttet høre; om faren, begravet eller ikke begravet, i utlandet, om moren, som forrådte landet. Som prest tar Wilhelm inn over seg sognebarnas betroelser. Han spiller piano, og siden orgel, for å holde ut kunnskapen og skammen. Han skammer seg over det han bærer på og over det han mangler. En dag betror et sognebarn ham at en skamløs kvinne har flyttet inn i sognet. Da begynner Wilhelms nye reise. Romanen er en tett oppfølger til Ruts bok fra 1989.


Maisbarnebarna

Maisbarnebarna, 1996

«Selv om erobrerne herjet, ble mayaindianerne ikke borte. Språket Mam ble heller ikke borte. Og maisplanten gir mat til barna sine fremdeles. Vi er maisens barn, sier de. Maisens barnebarn og barnebarns barn. La oss lage maispannekaker, Lucía, sier bestemoren hennes.»


Ruts bok

Ruts bok 1989, 1995

26 år gammel kjemper Rut fremdeles for å slippe løs fra morssymbiosen og bli sin egen. Det er en gripende, usentimental fortelling med komiske situasjoner og et poetisk språk fullt av overrumplende bilder og snåle konstellasjoner. Det er Ruts språk - hun som vet at så lenge hun ikke slutter helt å spise, vil de ikke legge henne inn igjen og hun kan fortsette å lage sine egne ord. Hun som bruker den ville rockartisten Patti Smith fra Chicago som sitt speil: Hvis Patti Smith engang ga seg med å synge, ville det bli mye tammere på jorden.


Gudinnen med det skinnende sverdet

Gudinnen med det skinnenede sverdet, 1995

I oktober kommer Mor Durga. Tjueen dager senere kommer Mor Kali. Når festen er forbi, reiser de vannveien tilbake til gudefjellet i Himalaya. Bare Mor Ganga, elvemoren med de mange armene, er hos barna sine bestandig. En poetisk og fantasifull dokumentarskildring, illustrert med fremragende fargefotografier.


Om mitt hode var av vann

A for ansikt, 1994

«Jeg ville også skrive om penger, penger og død. Om en gammel mann som ikke hadde råd til å dø. Det var bildet. Jeg skulle skrive om en gammel mann som lurte på hvordan han skulle hanskes md at han ennå levde, og ikke hadde noen som ville betale for ham når han døde. Hvordan skulle han, som ikke hadde penger, unngå å etterlate seg gjeld, til mennesker han ikke hadde?» (Intervju i Vagant nr. 1 1994)


Kan kamelene synge?

Kan kamelene synge? 1994

«Kamelen har vandret i ørkenlandet i tusener av år og rister av seg det den ikke vil ha på øyelokkene og øreflippene. Etter stormen er det igjen stille. Sanden legger seg ned i nye dynefasonger og ligger der og venter-på en tone, en trane eller kanskje et barn.»


I Naomis hus

I Naomis hus, 1993

«Rwanda er et innland: det kommer lite nytt inn fra andre kontinenter. Temmelig avsondret føder, arbeider og ber folk på kollene og i dalsøkkene sine. De sår og høster når de kan. Mange rwandere tror at de tilhører jordens mest fordømte folk. Men de gråter ikke. Du skal ikke gråte. I Rwanda skal du tåle. Helst skal du tåle i taushet. Er du kvinne skal du bestandig tåle uten å klynke.»


I lys av døden

I lys av døden, 1992

«Ansiktet hennes dukker opp fra vann og kjemikalier i mørkerommet. Hun får ikke selv se bildene hun har gitt fra seg.
    Fortell meg mer ber jeg taust.
    Du som kan sy, vil du sy mørkeromsgardiner til meg?»


Jeg tar asken og går, 1989

Berøring forbudt, 1988

Rommet med det rare i, 1988

I samme land, 1988

Fravær Nærvær, 1987

Vi overlever ikke alt, 1987

Kjærlighetssang, 1986

Afrika, Ordfrika og andre hemmeligheter, 1986

Sol over gode og onde, 1985

Comiso, en klage, 1984

Hvit sol, 1983

Vei, 1980

Lovet være du, søster Brød, 1979

Barnet døden og dansen, 1978

Der lidelse blir samfunn, 1975

Kvinnen, kroppen og angsten, 1974

Mellom stumheten og ordet, 1974

Barnet og brødet, 1973