|
|
|
Hovedsiden | Egne bøker | Oversatte bøker | Essays | Galleri | Brev hjem | Lyd
|
|
|
mp3-format (12,8
Mb) |
«Den dagen får Rehena sin ektara og
prøver ut det énstrengete instrumentet med
det samme. Hun stryker over den utskårne fuglen,
legger så ektara’en på
tøyfutteralet på bakken, setter seg på
huk, ser konsentrert rett inn i mikrofonen og
evigheten og synger – om kjærligheten som
har vart helt fra barndommen av og om atskillelsens
sorg. Ektara’en kan hun ikke bruke ennå.
Hun må lære av en guru eller murshid.
Nesten hver gang jeg ser henne de fire-fem dagene jeg
er her, bærer hun ektara’en i det oransje
tøyfutteralet på ryggen som en ordentlig
vandrer og musiker.» |