Les Faidros,
sa redaktøren. Jeg er uskolert i det greske, sa jeg. Les Faidros, av Platon!
sa redaktøren. Jeg er uskolert i det greske, sa jeg. Les Faidros, av Platon!
Si Sitala-ma. Manasa-ma. Lalan fakir. Og
jeg blir ikke stum, en tåpe. Uerfaren, minneløs.
Men si gjerne Platon også. Jeg har gått forbi så lenge. Europa? Gått forbi
Europa….? Nei, ikke slik. Budapest hvert år. Jeg drar jo dit. Store
munnskjenker Europa hvert år.
Budapest er et tyngre Europa enn ospene her ved StHanshaugen. Kulehull i
murveggene fra førtitallet og femtitallet. Her er det regn, vind,
lyshenrykkelser. Det er ikke by-i-historien her.
Europa….? Nei, ikke slik. Budapest hvert år. Jeg drar jo dit. Store
munnskjenker Europa hvert år.
Budapest er et tyngre Europa enn ospene her ved StHanshaugen. Kulehull i
murveggene fra førtitallet og femtitallet. Her er det regn, vind,
lyshenrykkelser. Det er ikke by-i-historien her.
Men jeg har ikke lest Platons skrifter.
Prøver det nå. Det er fremmedtekst. Europa. Eller. Universitetet. Redaktøren må
ha tenkt på noe. Jeg kommer fra øst. Han fiker til meg.
Prøver det nå. Det er fremmedtekst. Europa. Eller. Universitetet. Redaktøren må
ha tenkt på noe. Jeg kommer fra øst. Han fiker til meg.
Nei, han fiker jo ikke til meg. Sier bare:
elsk det du ennå ikke elsker.
elsk det du ennå ikke elsker.
Skal skrive her. Dette er basen. Det fins
ingen grunn til å klage over basen. De to ospene som ble plantet foran
steinbenkene foran Studentboligene på StHanshaugen er blitt store siden juni.
Hei! Jeg ser dere over skjermene. Vi er her.
ingen grunn til å klage over basen. De to ospene som ble plantet foran
steinbenkene foran Studentboligene på StHanshaugen er blitt store siden juni.
Hei! Jeg ser dere over skjermene. Vi er her.
Å navigere i denne ryddigheten. Rytmene er
forhåndskomponert. Det fins ikke regn. Kroppen her blir ikke virkelig i regn,
slik den ble der. Ingenting forfaller foran øynene mine, som Raja Mullicks hus i
Bow Bazar. Ingenting vrir hjernen rundt, eller trommer mot øret.
forhåndskomponert. Det fins ikke regn. Kroppen her blir ikke virkelig i regn,
slik den ble der. Ingenting forfaller foran øynene mine, som Raja Mullicks hus i
Bow Bazar. Ingenting vrir hjernen rundt, eller trommer mot øret.
Nettopp derfor, kanskje, er Oslo en
nødvendighet for den som trasker. Her er det mulig å høre ingenting.
nødvendighet for den som trasker. Her er det mulig å høre ingenting.
Himmelen er som en anelse. Men det første
jeg så på tirsdag 11. september, adresse Gardermoen, var skyene. Ubegripelig
nærværende skyer! Sammen med meg var bagasjen, litt våt nederst, kommet fra
Köbenhavn, og før det: fra Dubai, og før det: fra Kolkata. Jeg løp på Kastrup.
Tamilske Shila, farmasøytisk forsker fra Chennai, datteren Christina og mannen
med ukjent navn, løp også. Utgang B 04, uten boarding pass. Den danske tjenende
mannen sa at alt var i orden og at bagasjen pleide å komme. Komme, ikke komme.
jeg så på tirsdag 11. september, adresse Gardermoen, var skyene. Ubegripelig
nærværende skyer! Sammen med meg var bagasjen, litt våt nederst, kommet fra
Köbenhavn, og før det: fra Dubai, og før det: fra Kolkata. Jeg løp på Kastrup.
Tamilske Shila, farmasøytisk forsker fra Chennai, datteren Christina og mannen
med ukjent navn, løp også. Utgang B 04, uten boarding pass. Den danske tjenende
mannen sa at alt var i orden og at bagasjen pleide å komme. Komme, ikke komme.
Aftenposten var merkelig. Jeg prøvde å
lese meg inn i Norge. Norge er på plass, og regner ikke vekk.
lese meg inn i Norge. Norge er på plass, og regner ikke vekk.
Les Faidros,
sa han altså. Men. Jeg leter etter hjernecellene mine. De kommer ikke hit på
lenge. De er i transitt. Det er fire dager siden 11. september. Da var jeg aller
først i Dubai. Jeg frøs i a/c-anlegget og så ikke ørkenen.
sa han altså. Men. Jeg leter etter hjernecellene mine. De kommer ikke hit på
lenge. De er i transitt. Det er fire dager siden 11. september. Da var jeg aller
først i Dubai. Jeg frøs i a/c-anlegget og så ikke ørkenen.
Nå får jeg ikke se Ganga. Det jeg får se
er så oversiktelig. Det ber meg ikke om noe. Slik er forskjellen: der, i mitt
øst, ber alt om noe. Her ber en og annen, til programmerte tider. Jeg
balanserer ved kanten av en liten risiko: å glemme at førstepersonspronomenet
er vi.
er så oversiktelig. Det ber meg ikke om noe. Slik er forskjellen: der, i mitt
øst, ber alt om noe. Her ber en og annen, til programmerte tider. Jeg
balanserer ved kanten av en liten risiko: å glemme at førstepersonspronomenet
er vi.
0091938…og så videre. Binod, eller Jamir
svarer. Det regnet så jeg ikke kunne høre telefonen, sier Binod.
svarer. Det regnet så jeg ikke kunne høre telefonen, sier Binod.
Mac-en er i arbeid. Videostoffet fra
minnebrikke 7 lastes ned på en stor ekstern harddisk. En tretimerskonsert med
bauler i veverlandsbyen i Nadia. Jentene, som maler med oss der, ga alle som
opptrådte blomster. Selv lydmannen fikk en bukett. Gouri på femten ga musikerne
varm mat klokken to om natten. Ratna stod ved døren min da jeg våknet rett ved
vevene kl seks neste morgen. Nå følger jeg deg til doen, sa Ratna.
minnebrikke 7 lastes ned på en stor ekstern harddisk. En tretimerskonsert med
bauler i veverlandsbyen i Nadia. Jentene, som maler med oss der, ga alle som
opptrådte blomster. Selv lydmannen fikk en bukett. Gouri på femten ga musikerne
varm mat klokken to om natten. Ratna stod ved døren min da jeg våknet rett ved
vevene kl seks neste morgen. Nå følger jeg deg til doen, sa Ratna.
I rommet mitt i Kolkata står en modellvev.
Jeg fikk den den kvelden. Veverne overrakte den. Jeg blir overveldet. Du må si
at du tar den imot, sier Sadhan Das Bairagya som er konferensier. Ja jeg tar
den imot. Veverne er henrykt. De har laget veven med omtanke.
Jeg fikk den den kvelden. Veverne overrakte den. Jeg blir overveldet. Du må si
at du tar den imot, sier Sadhan Das Bairagya som er konferensier. Ja jeg tar
den imot. Veverne er henrykt. De har laget veven med omtanke.
Den skal stå i det nye huset, det som skal
bygges på tomten mellom neemtreet, kartaltreet og baeltreet rett ved Ur-Ganga.
19. september mottar vi nøklene til det gamle huset.
bygges på tomten mellom neemtreet, kartaltreet og baeltreet rett ved Ur-Ganga.
19. september mottar vi nøklene til det gamle huset.
Sist lørdag trasket jeg der, helt ned til floden.
En eldre mann satt på huk og laget små kullbriketter. Kom og spør meg om alt, sa
han.
En eldre mann satt på huk og laget små kullbriketter. Kom og spør meg om alt, sa
han.
Faidros sa til Sokrates: Heldigvis at jeg var barbent – du selv er
det jo bestandig. Da går vi lettest langsetter bekkefaret, så føttene blir
våte.
det jo bestandig. Da går vi lettest langsetter bekkefaret, så føttene blir
våte.
Akkurat dette kan jeg forstå.
Hilsen Wera