|
«Mitt liv ved eller over grensen, kanskje i
grensen, er også mitt arbeid. Eller mitt arbeid
er også mitt liv. Jeg er i oversettelse.»
Les et langt intverju med Wera Sæther om
oversettelse i vid forstand på www.nypoesi.net.
|

|
Hovedsiden | Egne bøker | Oversatte bøker | Essays | Galleri | Brev
hjem | Lyd
Bengalske sanger
Gjendiktet og med innledende essay til serien Verdens
hellige skrifter (De norske bokklubbene),
2005
Bengalske sanger er en antologi av sangtekster
fra den bengalske tradisjonen. Disse sangene ble som
oftest sunget før de ble skrevet ned, av
sangeren selv eller av sangerens disipler. Mange av
sangene er i musikalsk og rituell bruk fremdeles. De
eldste – carya-sangene – er cirka tusen
år gamle, de yngste ble skrevet av Bengals
kjære dikter og «sønn»
Rabindranath Tagore for under hundre år
siden.
Les noen av
sangene her
|
|
Gertrud Kolmar: Verdener
Gjendiktet til serien Stemmens kontinent,
2004
Da jødisk-tyske Gertrud Käthe Chodziesner
ble født i 1894, prøvde mange jøder
å viske ut skillet mellom jøde og
ikke-jøde. De var keisertro tyskere, og det var
utenkelig at de en dag skulle bli helt annerledes
klassifisert. Gertruds egen far, var en av disse
keisertro, jurist fra høyborgerskapet, klassisk
utdannet.
Men Gertrud hadde tidlig en sterk bevissthet om
at hun var jødisk. Hun skal ha ønsket seg
et mer jødisk navn, som Judith eller Esther. Hun
studerte hebraisk og skal ha vurdert å emigrere
til Palestina.
Hun debuterte i 1917 under pseudonymet Gertrud
Kolmar. Hun er blitt kalt «Franz Kafkas
åndelige søster». Dikteren var
rebelsk, allerede som barn kalt
«gale-Trude» og noe helt for seg selv.
I litteraturhistoriske verk står det å
lese at hun antagelig døde i Auschwitz-Birkenau
og antagelig 3. mars 1943.
Last ned Wera
Sæthers etterord som word-fil
|
|
Rose Ausländer: Grønne mor Bukovina
Gjendiktet til serien Stemmens kontinent,
2001
Jødiske Rosalie Beatrice Scherzer ble født
den 11. mai 1901, i området Bukovina. Det er et
navn som stadig blir gjentatt i diktene hennes.
Bukovina er dikterens ”grønne mor”;
det er her hun henter sitt stoff: Karpatenes,
bøkeskogenes og elven Pruts landskap. Det er
også legendenes, eventyrenes, sangenes og
smertenes land.
Mangespråkligheten i denne østligste og
i stor grad tysktalende delen av dobbeltmonarkiet er
et konstant filosofisk og poetisk tema hos Rose
Ausländer.
Les diktet «I
Chagall-landsbyen»
|
|
Edmond Jabès: Spørsmålenes bok
(Solum 1992)
Fødeår: 1912. Fødested: Kairo.
Familie: velstående jøder. Morsmål:
fransk. En og samme kropp er arabisk, jødisk og
europeisk. «Boken er fremfor alt boken om din
kropp.» Og like utenfor byen strekker
ørkenen seg. Da er den ingen metafor. Den
består av sand. Vind, horisont og fare.
Under lesningen av Spørsmålenes bok
befinner leseren seg i bruddet. Teksten har en slags
spiral-struktur. Den går ut, kommer tilbake til
et sted like ved, og fortsetter, og fortsetter.
|
|
Ana Blandiana: Kanskje noen drømmer meg
(Solum 1990)
Gjendiktet fra rumensk sammen med Ioan
Valeanu
I mars 1989 skrev dikteren Ana Blandiana til
diktatoren Nicolae Ceausescu: Jeg insisterer på
min identitet som rumensk dikter, og siden en
forfatters arbeid er å skrive, er jeg blitt
fratatt retten til å skrive.
Den rumenske diktatoren ville eie landet og
språket. Men en rest unslapp korrupsjonen. Noen
forfattere tilhørte denne resten.
Etter diktatorens fall den 22.12.1989 var
Ana Blandiana den første som talte til det
rumenske folket på radio. Da kom en gammel
kjærlighetshistorie, mellom henne og rumenerne,
til offentlig uttrykk.
Ana Blandiana ble spontant trukket inn i Den
Nasjonale Frigjøringsfronten i desember 1989.
Etter en måned forlot hun den. For, som hun
sier, en forfatters arbeid er å skrive.
Les tre dikt
her.
|
|
Anne Sexton: Kjærligheten denne røde
sykdom (Solum 1985)
Anne Sexton dikter som kvinne. I diktene er hun sin
mors merkede datter og sine døtres skyldbevisste
mor. Hun dikter som en elskende. Hun dikter også
fra asylet med dets piller, korridorer, arbeidsstuer
og nesten allmektige leger. Hun dikter rett etter
selvmordsforsøk og i diktene spør hun etter
det virkelige, også etter Gud.
Anne Sexton ble født i 1928 og døde i
1974, i Massachusetts, USA.
Les tre dikt
her.
|
|
Pierre Emmanuel: La ilden være vårt
språk (Solum 1982)
|
|
Pierre Jean Jouve: Gå til sin sol og dø
(Gyldendal 1979)
Pierre Jean Jouve (1887–1976) har ugitt
diktsamlinger, romaner og essays. Til diktsamlingene
hører Sueur de sang, Matière
Célèste, Vierge de Paris og
Diadème til de mest kjente. I denne
diktningene er det som pleier å være
atskilt, samlet: motstandsbevegelsens
frihetsbevissthet, psykoanalytisk kunnskap om
menneske og en lidenskapelig gudstørst.
Les tre dikt her.
|