Fra Gå til sin sol og dø
Gjendiktet av Wera Sæther


Nada

Hvis dagens under er å elske dagen
med kjød forbrytelse og kjærlighet
er nattens under det å elske intet
Ingen kjærlighet og ingen dagens mykhet

Kjærlighetens under er å elske intet
gjennom stjerneåpningene kjenne intet
å intet vite eller leve eller synes
Å være flammen av å være i intet


Puncta mystica

Det fins intet annet i denne døde verden enn bønn
Åpne den milde hemmelighet i de varme bønnene
som finner men ikke navngir

Vente sammen med nederlaget og lyset
Bryte med den kjærtegnede kroppen som allerede kryper
Mørke gru i det å være utenfor
Glemme plogfuren av avdødt minne
som tanken og lysten har åpnet i hjertet

Forlate kampen som forlater sjelene
Men skjelve i kampen som elsker sjelene
Oppheve musikken og æren foran de grå murene
i det indre klosteret og det svarte paradiset

Jern og tårer
Gjenfinne alt vågemotet i bønnen
For det fins intet annet i denne døde verden enn bønn

*****

Jeg vil ikke tale til dere om skygge eller om dag
Ikke om høy natt
Ikke om hennes bryst som bor i hagene
Ikke om krigernes dulgte krig
Ikke om ødeleggelsen av skyldige byer
Ikke om fjern død
Ikke om vinden full av gru
Når jeg har forlatt mine hvite murer

Jeg vil ikke lovprise tempelets gull
Jerusalems elskende engler
Jeg vil bare si to skritt jeg tok
Da jeg foldet hendene i det store mørke


Til seg selv

Skriv for himmelen nå
Skriv for himmelens bue
Og la intet bly av svart bokstav
omslutte din skrift

Skriv for duften og vinden
Skriv for bladet av sølv
Og la intet heslig menneskeansikt
se kjenne og ånde

Skriv for guden og ilden
Skriv for en stedskjærlighet
Og la intet av menneske rommes
i det tomme uten en flammes kulde


tilbake